Prisen ble tildelt av Lillestrøm kommune under Byfesten 15. juni 2023. – Vi er veldig stolte over å ha blitt valgt ut til å få denne prisen, av 59 nominerte, sier styreleder i BLF, Hans Petter Skurdal.
Juryens begrunnelse: Bingen lenseminneforening tildelt kulturprisen 2023 (lillestrom.kommune.no)
Les mer om prisen her: Kulturprisen (lillestrom.kommune.no)
Her er talen som styreleder Hans Petter Skurdal holdt for å takke for prisen:
Når kulturprisen for Lillestrøm kommune for tildeles Bingen Lenseminneforening merker jeg meg at juryen fremhever at
«foreningen (siden etableringen i 2011, har) gjort en enestående innsats med å ta vare på og formidle en meget viktig del av kulturarven i Lillestrøm kommune; Bingen lenser.
For det er helt riktig!
For hva er egentlig Bingen lenser, hvor er Bingen lenser, og hvorfor er Bingen lenser en viktig del av kulturarven.
«Det er elva som bestemmer»
I dokumentarfilmen «kara på karet» som Bingen Lenseminneforening har laget
sies det flere ganger.
Det er elva som bestemmer.
Årets kulturpris er et bevis på at også Lillestrøm kommune ser hvor viktige vassdragene er for kommunens identitet.
Vannveiene og tømmer en klar fellesnevner, historisk, i nåtid, og antakelig også i fremtid, for områdene Skedsmo, Fet og Sørum, i Lillestrøm kommune.
Det gir derfor god mening at Lillestrøms kommunevåpen er blå bakgrunn (vann), med tre (Skedsmo, Fet og Sørum), stokkebåter ( laget tømmer).
Vannveiene og tømmeret har historisk vært svært viktige for menneskene som har bodd her, og for byggingen av nasjonen Norge.
Dampmaskinen og mursteinsbygningene fra Lillestrøm Dampsag & Høvleri, i kunstparken nedenfor politistasjonen, det eneste gjenværende industriminnet etter sagbuksvirksomheten på stedet på 1800- tallet.
Langs Sagelva på Strømmen lå nemlig sagene tett i tett. Det var ikke mindre enn 38 tømmersager i Skedsmo.
Mye av tømmeret ble slept til Lillestrøm med damplsepebåt fra Fetsund lenser.
Fetsund lenser ble opprettet som et tømmersorteringsanlegg i 1861.
I 1987 ble Fetsund lenser fredet som et nasjonalt kulturminne, 2 år etter at tømmerfløting på Glomma tok slutt i 1985.
I dag er dette et mye brukt besøksområde med både et fløtingsmuseum og et våtmarkssenter. Et besøk her er absolutt å anbefale.
Men historien om Fetsund lenser og Dampmaskinhuset, bør/kan ikke fortelles uten å nevne Bingen lenser, ved Sørumsand.
Til tross for Bingen lensers store historiske betydning, er Bingen lenser ikke vernet som Fetsund lenser. I forbindelsen med arbeidet med fredningen av Fetsund lenser lenser vurderte man det som ikke hastet med å verne Bingen lenser.
Kanskje var det fordi Bingen lenser på den tid var en så selvsagt del av fløterhistorien. Bingen lenser var opprinnelsen, som sammen med Fetsund lenser utgjør et helt unikt kulturmiljø.
Kanskje var det også fordi lensekarene i Bingen lenser er monumentale byggverk som vanskelig lar seg fjerne.
Men historien viser at Bingen lenser var i ferde med å bli glemt.
Selv er hadde jeg aldri hørt om Bingen lenser før jeg flyttet til Sørumsand 2007. Først når jeg padlet på Glomma nedenfor Sørumsand, oppdaget jeg det mest kunne ligne på pyramidene i Egypt. Opplevelsen magisk for hvorfor har noen laget store pyramider midt ute i elva?
Bingen Lenseminneforening har siden opprettelsen i 2011 arbeidet aktivt for at anlegget Bingen lenser, og dets historiske betydning skal bli alminnelig kjent blant folk flest, deriblant meg selv.
Hvor lenge det har vært fløtervirksomhet ved Bingen er usikkert.
Tømmerfløting i Norge er kjent fra før 1000 årsskiftet. I Glomma fra 1300-tallet. Det er ved Bingen at Sørumbåten (stokkebåt, som i kommunevåpenet til Lillestrøm) ble funnet. Sørumbåten er rundt 2200 år gammel, dvs. nær tusen år eldre enn Osebergskipet.
I svingen rett nedenfor Bingsfoss er nemlig Glomma naturlig så bred at dette var et sted tømmer kunne samles, sorteres, og buntes for videre transport.
I dag vet vi at Bingen lenser er enestående i verden. Ingen andre steder i verden kan man se og oppleve et slik industri-minne.
Bingen lenser består i dag av 51 lensekar som er pålet fast ute i elva.
Den spektakulære «Spanske armadaen» av firkantkar – og rierkar, ble bygget for å holde igjen tømmeret som kom i enorme mengder hvert år i mai/juni frem til 1985.
Det er historien om restaureringen av et av de 51 karene i Bingen lenser (et rierkar) dokumentarfilmen om «kara på karet» handler om. (Filmen er mulig å få kjøpt på nettet, og vi har med noen her i dag)
At restaureringen av karet, med moderne hjelpemidler tok 6 år, gir en pekepinn på hvor store ressurser som må ha gått med til å ferdigstille Bingen lenser, og følgelig hvor viktig anlegget har vært for området og nasjonen Norge.
Bingen lensers sentrale plass i historien begynner heldigvis igjen å bli kjent. Prisen i dag er et viktig bidrag i så måte.
Kulturmiljøet som Bingen lenser og Fetsund lenser utgjør ovenfor deltaet i Øyeren, har naturlig plass på UNESCOs liste over de viktigste kulturminner og naturområder i verden.
Men uavhengig av om anlegget får plass på UNESCOs liste, er det viktig at alle ser at det lensekarene ved Bingen, og miljøet rundt med Vestbyskauen, Sprengentuftene, den gamle hvilebrakka på Vestby, de rødmalte lensebrukene der fløterfamiliene bodde, og fløterbåten askeladden, fortsatt forblir viktige for Lillestrøm kommunes og Norges identitet, og at dette må vernes slik at det bevares for ettertida.
Som nyvalgt leder for Bingen Lenseminneforening, er det riktig å understreke at æren for denne prisen tilfaller andre enn meg selv. Her er det flere mennesker som har gjort en stor innsats over tid. Det er også en erkjennelse at verken Bingen Lenseminneforening eller «kara på karet» hadde vært om det ikke hadde vært for ei dame oppvokst på Sørumsand, i en fløterfamilie, med navnet Berit Leikhammer.
Så på vegne av Bingen Lenseminneforening – tusen takk for kulturprisen 2023.
(Foto: Tanya Nymo)